Aɛeqqa d zzit (Fabrication de l’huile)

0

FABRICATION DE L’HUILE

(Moulin, pressoir et bassins de décantation)

Extrait de MÉTHODE DE LANGUE KABYLE, COURS DE DEUXIÈME ANNÉE, BOULIFA S. A., 1913

img-24

Aɛeqqa d zzit

Akken ara k-inin yewwa uzemmur, ad nruḥ ad nerfed imextafen d tqecwalin ar wecraw d llqeḍ. Win izemren yesɛan lɣaci, ad yexdem rrezq-is s ufus-is atan iban, ma d wayeḍ, win yellan d awḥid, ur nezmir ara a t-yeḥyu, a s-yeṭṭef iwaziwen d twaziwin ara s-t-id-icerwen, ara s-t-id-ileqḍen. Asmi d-yekfa, yennejmaɛ-d akk ar wexxam d aɛemmur deg yeɛricen, a t-bdun imiren s lxedma, wa d arkaḍ deg lberka, wa d iẓid deg lemɛineṣra.

Win xeddmen medden d amenzu d win yewwan mliḥ i d-yeɣlin weḥd-s bla acraw, i d-yettwaleqḍen d aɛeqqa deg lqaɛ. Wanag win n wecraw ttaǧǧan-t d aɛemmur, deg weɛric, yettɣima arama teṭṭal-d fell-as tefsut d iṭij. Imiren ad neǧren tiqaɛtin, deg wemkan yuɛan iṭij, a tent-sselɣen. Mi kkawent ad bdun yeɛricen d asufeɣ ɣer wefsar. Ayagi akk d tilawin i t-ixeddmen, yettekka deg lecɣal n wexxam; ma yella d irgazen, lehhan d win n berra, mkull wa d ayen yeɛna: bu tyerza d tayerza, bu ssuq, atan iban.

– Acu lmeɛna n wefsar tfettrem azemmur deg tqaɛtin i yiṭij?

– Nfetter-it qbel ad yettwarkeḍ neɣ ad iẓed, i wakken a t-ffɣen waman, yerna ad as-yekkes rruks ma yella deg-s. Akken ara yeḍleq deg tqaɛet ad tafeḍ tameṭṭut di tlemmast la treggi deg-s s ifassen-is am win ifettlen ṭṭɛam; ma yella uxeclaw tekkes-it, ma d adɣaɣ tfeqqer-it. Tis snat arway i t-treggay s lmeɛna, mačči ɣef yiṭij berk; treggay-it i wakken ad as-tekkes talɣaɣt i t-yulin kra yella yennejmaɛ s ṭṭul n ccetwa yeqqim deg weɛric. Mi d tameddit iruḥ yeɣli yiṭij, ad tɛeddi tmeṭṭut a t-tejmeɛ a t-tɛemmer ɣer iqecwalen d tyilwin a t-tawi s axxam; ar azekkayen a t-id-terr daɣen ar wefsar, akken waḥed yumayen neɣ telt-yyam, arama yeffeɣ-it lewsex d umureǧ, yuɣal la yettmecberriq. Win ara twali mazal deg-s aman ad yuɣal deg tyilwin ad yezḍem ad tessers fell-as idɣaɣen d izeddamen alama yeffeɣ-it umureǧ. Imiren ma yella d rrkeḍ ay tebɣa a t-terkeḍ a t-tessureg deg lberka.Sechage-Olives

Ssusem, ulayɣer temmeslayeḍ, fehmeɣ acu tebɣiḍ a d-tiniḍ. Tin umi neqqar lberka d amruǧ yeɣzan di rrif n tesga d tama udekkan ufella; ɣur-s waḥed sin ar tlata iɣallen teɣzi d akessar, sin deg tehri. Deg tlemmast, yessefk a d-tas hrawet ɣef yimi d lqaɛ. Deg tmurt-nneɣ deg llant aṭas tilawin ixeddmen afexxar, lberka bennunt-tt am tasilt s taɛmada s wakal; ttaɣen-tt-id wid yebɣan ad uqmen lberka deg wexxam, s idrimen neɣ s nneɛma.

Bennunt-tt s talaɣt am iqejduren nniḍen; ad tili teqqed tṣeḥḥa d tazurant, xas ssegrireb-itt ur tetterẓ ara. Tettemcabi d tasilt neɣ tabermilt ur nesɛi ara lqaɛ. Akken ara yeɣz wemruǧ deg wagens ad tɛeddi tmeṭṭut ad teṭṭef lberka yebnan a tt-terr deg-s a tt-tsemmer akk ɣef leryaf, a tt-tesleɣ, ḥacama teɛdel d wagens.

Yeqqim-d lqaɛ ad teddem tablaṭ tameqqrant a tt-tezwer i ukessar. Asmi yeqqur weslaɣ tebɣa ad terkeḍ deg-s azemmur, ad tɛeddi a tt-id-tseyyeq s waman yeḥman d tidekt. Ma yella lberka d tajḍiṭ leɛmer i tt-yekcim uzemmur, a tt-tacar d ticlemt d umegruc ad teqqim akken waḥed tmen-yyam ar tnac n yum, arama tekkes-as akk rriḥa n wakal, tekcem-itt tin n zzit. Imiren ad tebdu arkaḍ uzemmur.

– Ccɣel-agi, aha-t yuɛer, abeɛda ma yella uɛeqqa yeqqur, ur leqqaq ara uzemmur?

– Lemmer mačči d awɛar ay yuɛer uzemmur i werkaḍ, yalli ulac wi ara t-yawin ɣer lemɛineṣra; deg wexxam akk ara t-xeddmen, ɛlaxaṭer ɣer tilawin d timenyif win irekḍen akken yettiẓid zzit-is, i d-yettak lɣella wala win yeẓden deg lemɛineṣra. Am wakken i d-nenna sgellin, rekkḍen ḥaca azemmur yewwan mliḥ, win umi leqqaq yeclem. Mi yefser, yewwet-it yiṭij yeḥma, ad tekker tmeṭṭut a t-id-tawi s axxam a t-tessureg deg lberka a t-trucc s waman yeḥman. meule_traditionnelleAkken ara tessired akk iḍarren-is s waman zeqqlen d ṣṣabun, ad txemmel iceṭṭiḍen-is s wagus, ad tekcem ar lberka, ad tebdu imiren d arkaḍ d tuzzya, d aɛfaj deg-s arama yefxes akk yuɣal d arebbuz. Umbeɛd ad teṭṭef tasilt d useksut uzemmur a ten-tessers wa ɣef wa d tama lberka. Lqaɛ useksut yefla am win deg sewwan ṭṭɛam; ad tebdu imiren d aɛemmer urebbuz ɣer useksut arama yeččur, ad as-tanef akken yiwen wass, yumayen ad tazzel, ad tqudder zzit ar daxel tasilt. Mi twala tekfa zzit aqudder, ad tɛeddi ad tɛemmer arebbuz-nni seg useksut ar lberka, a t-trucc s waman yeḥman, ad tekcem imiren a s-tɛiwed arkaḍ, akken arama kra uɛeqqa yellan mazal-it iḥuza uḍar yuɣal yefxes, yenɣed; a t-terr daɣen s aseksut.

Mkull tissi, mkull lberka yessefk ad tettwarkeḍ berdayen tlata. Asmi twala drus n zzit ay yeqqimen deg urebbuz-nni; ad teddem lqaleb ad tɛemmer ɣur-s arebbuz-nni, a t-tawi ar weḥḍun a t-id-tessend, ad tekkes zzit yeqqimen.

Ayen umi neqqar aḥḍun d amruǧ yeɣzan d tama tala g wemkan deg llan waman; akken ara yeɣz ad ruḥen a s-d-awin tibellaḍin, a t-bellḍen a t-bnun akken ur yettseggix ara, ur d-yettenkar ara deg-s wakal. Aḥḍun am tala, ad yili ɣef ufus taddart; d nettat ay yessefk a t-tuqem a t-tebnu; lakin aṭas n wid yettuqamen s lxir iḥḍunen, i ten-ibennun s iman-nsen bla lamer n at taddart; kra n weḥḍun, yellan yebna d tama tala, yettili d lmecmel, wi yebɣun yuqem-it ad yeqqim n taddart, wa ur as-yeqqar i wa, inu.

Kra n wemkan deg llan iḥḍunen n taddart, bennun seddaw-atsen yiwen weḥḍun ameqqran uɣur yettnejmaɛ yettazzal kra umureǧ ara yeffɣen seg weḥḍun yellan sennig-s. D wagi i wumi qqaren taḥḍunt taddart. Taḥḍunt-a, yiwen ur tt-ikeccem ur yessendu deg-s ḥaca win i wumi ara tt-tefk neɣ win i wumi ara tt-tessekru taddart.

– Acu ara yexdem yis-s, imi tenniḍ ur yessendu ḥedd deg-s; acu ay d nnfeɛ-is ?

– Nnfeɛ teḥḍunt, aseggas deg ara tili lɣella yettas-d meqqer. Nenna kra n weḥḍun i wumi ara brun a d-yazzel ɣur-s. Deg umureǧ-nni, ayen akk i d-yettnejmaɛen ɣur-s i d-yettasen seg yeḥḍunen deg ssendan imdanen, tteddu-d deg-s cwiṭ n zzit. Cwiṭ ssya, cwiṭ ssya, asmi teččur teḥḍunt d amureǧ ad tafeḍ lxir n zzit deg-s tufrar mačči d kra. A d-yas win i tt-yekran a tt-yejmeɛ. Imiren a tt-yawi ɣer ssuq a tt-yejjiǧew i iziyyaten neɣ i wid yettuqamen, yessewwan ṣṣabun. Ma yella d učči, Leqbayel ur tetten ara zzit n teḥḍunt, ttɣunfun-tt. Zik qbel a d-nnulfunt lemɛineṣrat n wefrensis, llant teḥḍunin ikerrun ɛecrin ar tlatin n duru.

Ma yella d ccɣel usendu, aḥḍun am lǧameɛ: amkan n win i t-yuɣen, amezwaru isenned. Tameṭṭut i d-yewwḍen ar tala tufa aḥḍun d ilem ad tɛeddi ɣur-s ad tessureg deg-s, yiwen ur yezmir a s-yini aẓ akkin, nnefṣ neɣ d telt urebbuz i d-tewwi. Imiren ad tɛeddi ar tala a d-tɛemmer asagem n waman a t-tessureg ar weḥḍun arama yeččur.

Iḥḍunen ttilin dayem beɛden ɣef tala, ddaw-as neɣ ɣef yidis-is, akken ur tt-ikeččem ara lewsex uzemmur. Ma yella ṭuqqten waman, ttazzalen, ttuqamen tiregwa, mkull aḥḍun s terga; mi teḥwaǧ tmeṭṭut aman fiḥel ma tɛetteb iman-is s waggam; ssenfel targa teqqimeḍ ar d yacar weḥḍun. Mi t-twala yeččur, ad tqerreɛ aman a ten-terr sani nniḍen. Imiren ad tɛeddi ad tessired iḍarren-is, ad tewwet tagust ad txemmel iceṭṭiḍen-is, ad tekcem ar daxel n weḥḍun ad tebdu asendu, d arway s iḍarren-is g urebbuz-nni, arama kecmen-t akk waman, yexleḍ mliḥ, imiren ad teṭṭef yiwen uɛekkaz d areqqaq isem-is tiserwit, ad tebdu yis-s asendu. Mi twala yufrar-d akk zzit, ad tessers tiserwit, ad tessifrir zzit-nni s yiḍudan-is a t-teɛzel ar rrif n weḥḍun; imiren a t-id-tɛemmer ar wabɛeḍ n leḥwal d lqaleb neɣ d ayen nniḍen. Mi tekfa, twala ur yeqqim wara n zzit deg-s, ad tserreḥ i weḥḍun, a s-tekkes asergel i wemruǧ ad yazzel umureǧ, ad yeqqim deg lqaɛ ala amegruc; ad tɛeddi ɣur-s a t-id-tejmeɛ, a t-terr ar uqecwal, a t-terfed imiren s axxam. Akken ara d-taweḍ ad tecɛel timess, ad terr tasilt ɣef lkanun ad tessureg deg-s ayen akken akk i d-tewwi seg weḥḍun s zzit s teclemt; ma yella ur teččur ara a s-tkemmel s waman, a s-tanef ɣef tmess ḥaca ma tuzyag tebda la teṭṭeɣṭuɣ.

Imiren a tt-id-tessers, a s-tessureg ṭṭas n waman isemmaḍen i wakken lewsex yellan ama d akal, ama d abɛa ad yers ar lqaɛ, ad yezder; umbeɛd ad teṭṭef timzizdegt a tt-tuqem ɣef yimi n walbeɛḍ leḥwal; ad tewwet ɣef zzit-nni a t-id-ttɛemmir s uɣenǧa neɣ s teqsult, a tt-tessurug deg-s, zzit a t-tesɛedday, ticlemt a d-tettagray s ufella, a tt-tettarra ar rrif. Mi temmed tewweḍ d taɛemmurt a tt-teṭṭef a tt-teskur, a tt-tẓemm ɣef temzizdegt ger ifassen-is; akken arama teẓma yakk teclemt-nni, imiren a tt-teddem a tt-terr ar tasilt, a s-tɛiwed azyag wis sin akk d weẓmay d uzizdeg, akken ḥacama tekfa. Umbeɛd ma yella twala zzit-nni mačči akken, ur zeddiget ara, a tt-terr deg lḥila, a s-tanef yumayen telt-yyam, ar d ters; umbeɛd a tt-id-teddem s lemḥadra, a s-tbeddel lḥila a s-tɛiwed azizdeg. Mi zeddiget mliḥ a tt-terr ar tsebbalin d leqsaḍ, a s-tanef ar asmi ara tt-ḥwiǧen i wučči d ddhin neɣ i tiǧaw, a tt-id-tekkes; imiren a tt-tafeḍ teṣfa am wudi.

téléchargement (1)

Ma yella d amegruc-nni i d-tewwi seg weḥḍun a t-teṭṭef a t-texleḍ d teclimt, a s-tanef ar d yekkaw imiren a t-tesserɣ di lkanun, ad tsewwa yis-s lqut. Ata wayen yellan, wakken nxeddem zzit s Leqbayel.

 

– I lemɛineṣra, tettuḍ, ur iyi-d-temmeslayeḍ ara fell-as? Ahat mačči xas lberka aydeg txeddmem azemmur, ɣur-wen ula d tiɛeṣṣarin ?

– Ur tesɛiḍ acu ttuɣ; awal s uqerru tbeɛ-it ar d yekfu; ur nezmir ara a d-nemmeslay snat leḥwayeǧ ɣef tikkelt. Nemmeslay sgellin ɣef lberka deg rekkḍen azemmur d useksut d tasilt deg squdduren zzit. Llant aṭas tmura deg sɛan tiɛeṣṣarin. Mi yerkeḍ neɣ yezḍa uzemmur, lweqt deg ara terren deg useksut, ad awin arebbuz-nni ar tɛeṣṣart, a t-rren deg tesnatin n ddum neɣ n lḥelfa, a t-ɛeṣren, zzit ad tettazzal ɣer tbeqsit ɣef rsent tesnatin; si tbeqsit ar wemdun yebnan s taɛmada i unejmuɛ n zzit, neɣ ɣer lḥila meqqren am yecban lqaleb. S tɛeṣṣart fiḥel asendu wala aḥḍun; ɛṣer tjemɛeḍ zzit; ulac la ticlemt wala amegruc.
Zik, ulac lemɛineṣra ur nesɛi ara tiɛeṣṣarin; ar tura at ufella yakk ɣur-sen mkull lemɛineṣra s tɛeṣṣart;
daɛnetta ifen-aɣ akken ssnen ad xedmen zzit. lemɛineṣra, am tessirt, tettili g yiwen d rrezq-is, ḥedd ur yettalas deg-s. Win yebɣan ad izeḍ, tewwi-yas-d ad yefk azal n yiziḍ. Ma yella d bab lemɛineṣra ay yennḍen ay yezḍan, ɣur-s tis ɛecra deg wayen ara yezḍ d azemmur neɣ d zzit; ma yella d bab n rrezq ay yennḍen s yiman-is lemɛineṣra, ɣur-s ad yefk lḥeqq lemɛineṣra berk, tis ɛecrin; annect-a d ayen yellan d lqanun ɣur-neɣ s at Iraten. Wanag anda nniḍen ur yeɛdil ara, iruḥ d timura; mkull lǧiha s lqanun-is weḥd-s.

Teqqim-d lemɛineṣra, am wakken i k-nniɣ, wi yebɣan a tt-yuqem, yiwen ur yezmir a s-yini d ihin neɣ d ihin; ala netta d texriṭ-is d ddreɛ-is, lemkayen yessefk a tt-yebnu deg wayla-s deg wakal yellan d rrezq-is. Ma yella deg taddart ḥaca yiwet lemɛineṣra ay yellan, win i d-iruḥen ad yezḍ, d aḥbib neɣ d aɛdaw. Ma yella ṭuqqtent lemɛineṣrat, mkull ṣṣeff s tin-is, ur yezzaḍ walbeɛḍ ḥaca ma s lebɣi n bab n cci; yezmer ad yezɛ win ur as-nehwi ara.

Mi ara d-yeḥder ad yebnu walbeɛḍ lemɛineṣra, ad iruḥ a d-yaɣ iɣuraf, win n wadda d win ufella, a s-d-kkren s xemsa u ɛecrin ar tlatin n dduru. Asmi yebɣa a ten-id-yawi a d-iɛeggen i lamin ad inebbeh ɣef at taddart s ttufiq, ad ruḥen a s-ten-id-awin. Annect-a fell-i fell-ak, melzum akk ɣef medden, win ur nruḥ ara s lexṭiyya. Ɣur-k yiwet, asmi terkeb lemɛineṣra, ay d-yegran ala iziḍ, ad yekker bab n cci ad iruḥ ad yenfeq neɣ a s-yezlu ikerri, i wakken ad yessečč at taddart-is. Aya d ayen xeddmen medden ama d lebni lemɛineṣra, ama d win tzeqqa. Ssefreḥ at taddart, Rebbi d arezzaq a k-t-id-yerr sɣur-s; ayen txedmeḍ ad tafeḍ ama ar lɛebd, ama ɣer win yaɣ-d-ixelqen; lfal lxir dayem yelha!

Lemkayen deg lweqt am wagi deg zadent ṣṣnaɛi, lemɛineṣrat n Leqbayel ruḥet neqḍent; uɣalent akk tudrin s lemɛineṣrat n Wefrensis s xeddmen azemmur bla aɣaref wala aḥḍun. Llan leɛrac iruḥen neqḍen maḍi ccɣel n at zik; zzit-nsen akk xeddmen-tt s lemɛineṣrat n Wefrensis i d-ttaɣen, bennun deg tuddar. Ula d tissyar n waman s zzaḍen nneɛma ruḥent beṭṭlent. Llan wid i d-yuɣen tissyar ileḥḥun s lgaz. Skud tkeččem lefhama, imdanem rennun deg tiḥḥerci, deg leṣnayeɛ.

 

Extrait de (p. 209-217):
MÉTHODE DE LANGUE KABYLE, COURS DE DEUXIÈME ANNÉE. Étude Linguistique et Sociologique sur la Kabylie du Djurdjura. Texte Zwawa suivi d’un glossaire.
BOULIFA S. A.
ALGER, ADOLPHE JOURDAN, LIBRAIRE ÉDITEUR, 1913

 

LEXIQUE:

Amextaf (imextafen): longue perche pourvue à l’une de ses extrémités d’un crochet (pour attraper des branches d’arbre), bâton employé pour faire tomber les olives : gaule crochue, gaffe.

Xṭef (xeṭṭef, axṭaf): ravir, enlever, prendre à la dérobée.

Aqecwal (iqecwalen): grand panier en roseau (en osier ou eu olivier) qui se porte sur le dos. Dim. taqecwalt.

Taqecwalt (tiqecwalin): petit panier â main fait avec la même matière.

Taqsult (tiqeslin): assiette; petit plat (en terre).

Aqsul: panier.

Crew (cerrew, acraw): égrapper, effeuiller, éplucher en tirant de la main fermée. Faire glisser entre les doigts, faire tomber des olives.

Acriwen: feuilles dégagées des côtes de carde (taga, taɣeddiwt). Ex.: crew, tidi, se passer les doigts sur le front pour faire tomber la sueur.

Tiwizi: entraide communautaire et gratuite (à charge de retour, pour une tâche collective, difficile à réaliser sans aide). Aide donnée par différents individus à une tierce personne pour exécuter un travail manuel.

Awaziw (iwaziwen), tawaziwt (tiwaziwin): celui qui aide à faire un travail, qui offre ses bras pour aider, qui participe à une tiwizi.

Aɛmur (iɛmuren), aɛemmur (iɛemmuren): tas, amas; masse: quantité; tout ce qui est mis en tas.

Taɛemmurt (tiɛemmurin): petit tas (de figues, d’herbe par ex.).

Lemɛinesra (lemɛinesrat): pressoir; moulin à huile.

Taɛeṣṣart (tiɛeṣṣarin): presse, presse à olives, pressoir.

Ɛṣer (ɛeṣṣer, aɛṣar): presser, exprimer, pressurer.

Rruks (rreks): saleté, ordure, déchets, balayures. Éléments hétérogènes; impuretés.

Talɣaɣt: vase gluante, dépôt de crasse qui se colle après certains ustensiles contenant un liquide.

Talɣaɣt umeẓẓuɣ: cérumen.

Aselɣaɣ: résine de conifère (pin, sapin); s’emploie comme cataplasme (sinapisme) pour les furoncles et autres inflammations.

Taylut (tiyilwin): outre pour les solides; ne pas confondre ayeddid.

Ayeddid (iyeddiden): outre pour les liquides.

Amureǧ (imuraǧ/imurǧen): eau d’olive, eau qui a servi à la manipulation de l’olive écrasée pour en extraire de l’huile; les morges. Jus noirâtre aqueux qui s’écoule des tas d’olives avant que celles-ci passent au pressoir. Lie des cuves de décantation.

Amruǧ (imerǧan), amruj (imrujen): trou d’eau; marécage. Trou, crevasse, terrier, cavité.

Lmerǧa (lemraǧi): marais, endroit marécageux.

Merreǧ: devenir, être marécageux (lieu).

Rmeǧ (remmeǧ), mreǧ: mettre dans un trou pour cacher, enterrer, mettre sous terre sans soin, enfouir.

zdem (zeddem): faire du bois, aller chercher du bois.

Tazdemt (tizedmin): fagot de bois ramassé.

Azeddam (izeddamen): celui qui fait du bois, bûcheron.

Tasga (tisegwin, tisegwa): partie de l’agens réservée au couchage. Mur intérieur face à la porte d’entrée: la partie la mieux éclairée dans la maison traditionnelle.

Adekkan: plate-forme élevée dans l’intérieur de la maison; banc, estrade, soupente. Dimin. tadekkant. Dans la maison traditionnelle, murette haute d’environ un mètre, appuyée au mur de pignon du côté du kanoun; on y dépose les ustensiles de cuisine, la lampe, etc. Elle comporte des niches où prennent place: marmite, plats à feu, pots en terre… Dans les maisons modernes: table maçonnée au mur (cuisine).

Tadekkant (tidekkanin): banquette. Dans la maison traditionnelle elle sépare la pièce d’habitation de l’étable, moins haute et plus large que adekkan, on peut s’y asseoir ou s’y allonger (à moins qu’elle ne soit occupée par les ikufan). Elle est percée de trous par lesquels on passe le fourrage au bétail.

Tasilt (tasilin): marmite.

Taɛmada: intention, préméditation. S taɛmada: à dessein, avec préméditation, intentionnellement. Ex.: Iruḥ s taɛmada ɣur-s. Il alla exprès chez lui.

Agens (igensen): plancher, parterre d’une chambre, réservé généralement pour le repos des habitants. Une des deux parties principales du sol de la maison de style traditionnel. Lieu de séjour, distinct de adaynin: étable, écurie. Ce terme semble dérivé de ens, passer la nuit et de gen, dormir.

Talaɣt (tallaɣt): argile, terre de poterie. boue de terre glaise (Terre à poterie en certaines régions).

Luɣ (ttluɣ): être trouble (eau).

Aqejdur (iqejduren): ustensile grossier.

Agejdur: lamentations a la suite desquelles on se déchire la figure, on s’arrache les cheveux et l’on brise même les ustensiles.

Tablaḍt (tiblaḍin, tibellaḍin): dalle de pierre; pierre plate ; jeu de balle dont la cible est une pierre plate placée entre les deux buts; diminut. de ablaḍ.

Ablaḍ (iblaḍen, lebtaḍ): dalle, pierre, pavé. Pierre plus ou moins plate.

Belleḍ (ttbelliḍ, abelleḍ): paver, daller.

Tidekt: lentisque (essence).

Izɣil (zeqqel, ttizɣil): être chaud, tiède.

Azɣal: chaleur, période des canicules.

Azal: chaleur solaire; partie de la journée où la chaleur solaire commence à se faire sentir (de 8 à 10 heures du matin).

Ɛfej (ɛeffej, aɛfaj): triturer; bouchonner. Pétrir. Macérer, écraser entre les doigts, avec la main.

Fexs (ttefxas, afxas): être écrasé, gercé. Être abîmé, éclaté (fruit), s’écraser.

Arebbuz: olives écrasées, pâte d’olives écrasées. Pâte, grignons, composé des résidus de pulpe, de peau et des fragments de noyaux.

Rebbez (ttrebbiz, arebbes): entasser, pétrir, mettre en tas sans ordre.

Rebbuz: jeu dans lequel les enfants se jettent en une mêlée les uns sur les autres.

Nɣed (neqqed, anɣad): être finement écrasé, être moulu, réduit en poudre, broyer; piler. Fouler, piétiner.

Iɣed (iɣiɣden): cendre.

Tissi (tissiwin): couche, assise, rangée.

End, ndu (neddu, anday): être battu (lait et olive) pour extraire du beurre, de l’huile.

Ssend, ssendu, ssenduy, ssenday (asendu): battre le lait. Faire du beurre. Ne pas confondre avec ndew (tendew): être froissé (oeil): tindaw: ophtalmies. Ndawet (yendaw): être humide.

Aḥḍun (iḥḍunen): bassin épuratoire où se traitent les olives pour en extraire de l’huile. Bassin de décantation (fabrication de l’huile).

Taḥḍunt (tiḥḍunin): grand bassin vers lequel se déversent toutes les eaux venant des iḥḍunen voisins. Ces morges contenant encore de l’huile, celle-ci s’amasse dans le bassin taḥḍunt et y est récoltée au profit du village. Cette huile étant de qualité inférieure est toujours vendue pour éclairage ou savonnerie.

Six (isax), seggex (ttseggix): s’ébouler, provoquer un éboulement; s’affaisser, s’écrouler (au sol).

Aseggex, asyax: éboulement, affaissement du sol.

Lmecmel (lemcamel): terrain communal d’un village ou d’une tribu où le parcours est libre. Bien foncier communal.

Cemmel: se mettre un h’aiek; se couvrir la tête d’un h’aiek appelé ccemla.

Jjiǧew (yejjaǧew, jjaǧaw, ajiǧew): vendre les provisions essentielles: des céréales, de l’huile, du beurre, du miel, des comestibles…

Aǧew (yuǧew, ttaǧew, tiǧaw): acheter des céréales, des comestibles.

Anaǧaw (inaǧawen): acheteur, acquéreur de céréales, d’huile, de figues, etc.

Ɣunfu (iɣunfa, aɣunfu): éprouver de la répugnance, du dégoût, répugner, repousser par dégoût.

Ttɣunfu: être dégoûtant; provoquer le dégoût.

Asagem (isugam): cruche en terre à puiser l’eau, à rapporter l’eau de la fontaine (Elle a une contenance de 15 à 20 litres).

Agem (ttagem): puiser, prendre de l’eau. Dimin. tasagemt.

Tasagemt: petite cruche.

Anagam (inagamen): ceux qui vont chercher, puiser de l’eau.

Nfel (ttenfal): sortir, quitter le chemin; déborder, déverser, passer par dessus les bords, se déboîter. Enduire; oindre; barbouiller, être couvert de -. Se mal conduire, être accusé de -.

Tanefliwt: débordement, passage par dessus les bords, déversement, déboîtement, foulure.

Asergel (isergal): ce qui sert à boucher, empêche un liquide de couler; couvercle, tampon, bouchon. Petit barrage sur un canal d’irrigation (jardin).

Rgel (reggel, argal): fermer, boucher, tamponner.

Tiserwit (tiserway): bâton, baguette avec laquelle la femme bat l’eau contenant des olives écrasées pour faire monter l’huile à la surface du liquide.

Amegruc: noyaux concassés d’olive, tourteaux. Amegruc nrennu-t i tmess, yelha i usewwi ; on met du tourteau d’olives dans le feu, c’est un bon combustible pour la cuisine.

Grec (gerrec, agruc): croquer, grignoter.

Agurrac: pierres cassées à petits morceaux employées généralement pour les routes.

Garec (igurec, ttgarac, agarec, legrac): lutter, jouer à la lutte.

Qrec (qerrec, aqrac): couper avec les dents, ronger (rat).

Qerrec (ttqerric, aqerrec): tondre, couper les cheveux, le crin, le poil.

Aqerrac (iqerracen): long roseau formant fourche à l’une des extrémités, employé pour arracher certains fruits (figues de Barbarie).

Aqecwal (iqecwalen): grand panier (corbeille) en roseaux (en osier ou eu olivier) qui se porte sur le dos. Dim. taqecwalt.

Taqecwalt (tiqecwalin): petit panier (corbeille) à main fait avec la même matière.

Azyag (ttazyag, azyag): bouillir, entrer en ébullition, bouillonner, s’agiter.

Ṭṭeɣṭeɣ (ṭṭeɣṭuɣ), ṭṭeɣḍer (ṭṭeɣḍur): bouillonner, crépiter, pétiller (liquide en ébullition). Radoter, parler précipitamment du fond du gosier de façon à être incompréhensible.

Abɛa (ibɛayen): petite pierre, petit caillou.

Tabɛayt (tibɛayin): jeu qui consiste à lancer sur quelqu’un des petits cailloux en cherchant à ne pas se faire remarquer.

Izdig (zeddig, ttizdig): être propre, être clair, limpide.

Tezdeg: propreté.

Ssizdeg (ssizdig): rendre propre; vanner, purifier, filtrer.

Timzizdegt (timzizedgin): passoire, filtre.

Azedgan (izeddagen): propre, limpide, clair.

Tasebbalt (tisebbalin): grande jarre pour conserver l’eau à la maison.

Leqseḍ (leqsaḍ): grande jarre à huile venant d’Espagne ou d’Orient.

Ddum: palmier nain.

Aɣaref (iɣuraf): roue, meule (de moulin) en pierre. Aɣaref ufella: la meule volante. Aɣaref n wadda: la meule dormante.

Aɣuraf (iɣurafen): espèce de cuiller à eau. écuelle en bois pour puiser de l’eau; feuille de liège qui vient de sortir du tronc.

Nqeḍ (neqqeḍ, anqaḍ): abolir, anéantir, être détruit, annulé.

Nnqeḍ: chose détestable, anéantissement, destruction.

Amenquḍ (imenqaḍ): aboli, anéanti; lésé, privé de sa part.

Share.

About Author

Avatar

Leave A Reply